Makrellprisene har brutt historiske høyder og kan se en ny økning i 2026

Inn mot 2026 fikk det norske makrellmarkedet igjen en pristopp, med den gjennomsnittlige eksportprisen som nådde rekordhøye. Ifølge de siste dataene fra Norges Sjømatråd (NSC), selv om den gjennomsnittlige eksportprisen på frossen hel makrell (under 600 gram) falt litt med 1,4 % den første uken i 2026 sammenlignet med uken før, holdt den seg på et høyt nivå, noe som indikerer sterk markedsetterspørsel og fortsatt stramt tilbud.

Den fortsatte oppgangen i makrellprisene er nært knyttet til kvotereduksjoner. I 2025 var Norges makrellfangstkvote på 152 000 tonn, en nedgang på om lag 78 000 tonn fra året før. Videre, ifølge en ny avtale som ble inngått mellom Norge, Storbritannia, Island og Færøyene ved utgangen av 2025, vil fangstkvoten for 2026 reduseres ytterligere til 85 500 tonn, en nedgang på 44 %. Det betyr at tilgangen på makrell vil fortsette å stramme inn i år, og eksporten kan nå sitt laveste nivå på et tiår. Data viser at eksporten den første uken i 2026 kun var på 461 tonn, mindre enn halvparten av samme periode i fjor.

Prismessig kan økningen i makrellprisene beskrives som «historisk». NSC-data viser at i 2025 vil Norges totale makrelleksport nå 208 000 tonn, en nedgang på 34 % fra år-til-år, men den totale eksportverdien vil stige til rekordhøye 8,5 milliarder kroner. Med andre ord, med en kraftig nedgang i tilbudet, har prisene drevet den samlede eksportverdiøkningen. Jan Eirik Johnsen, leder for NSCs avdeling for havfiskeri, påpekte at fra 2004 til 2023, over en periode på 19 år, steg eksportprisen på hel frossen makrell (under 600 gram) bare fra 10 kroner per kilo til 20 kroner; mens bare i 2025 brøt prisen gjennom terskelene på 30, 40 og 50 kroner. – En slik bølge er enestående i norsk makrells historie, sa Johnsen.

Til tross for høye priser er etterspørselen i markedet fortsatt robust. NSC-analyse antyder at dette først og fremst skyldes den uelastiske etterspørselen etter makrell i markeder med høyt-forbruk som Japan, Sør-Korea og Sørøst-Asia. I 2025 var Sør-Korea, Vietnam og Japan Norges tre største eksportdestinasjoner for makrell, og sto for nesten 60 % av den totale eksporten. NSC påpeker at «de mest likvide markedene fortsatt aktivt kjøper makrell», spesielt selskaper som fokuserer på makrellforedling, som praktisk talt ikke har noen alternativer. I mellomtiden vokser makrellfileteksporten raskt-eksportvolumet anslås å øke med 53 %-til-år til 12 500 tonn i 2025, med en eksportverdi på mer enn doblet til 413 millioner kroner, som hovedsakelig leverer hermetikkfabrikker i Europa.

Denne «høye-prisfesten» har imidlertid også utløst en kjedereaksjon i hele bransjekjeden. Johan Kvalheim, NSCs representant i Japan, påpekte at japanske prosessanlegg står overfor store utfordringer: Ikke bare har råvareprisene økt kraftig, men importtollene på hel makrell er 7 %, og på fileter er de så høye som 10 %. I motsetning til dette nyter makrell som behandles i Vietnam eller Kina og deretter importeres til Japan nulltoll, noe som fører til en økende strøm av norsk makrell til de sørøstasiatiske re-reeksportmarkedene. Kvalheim uttalte, "Vi er vitne til en restrukturering av industrikjeden, med selskaper som er tvunget til å endre tradisjonelle handelsruter for å redusere kostnadene."

NSC advarer om at prisøkningene i 2025 bare er begynnelsen. Markedskonkurransen forventes å tilta ytterligere på grunn av nok en reduksjon i kvotene i 2026. - Lave kvoter gjør konkurransen om råvarer hardere, og prisene har fortsatt rom for å stige, konstaterer Johnsen. "Den fulle påvirkningen på markedet har ennå ikke materialisert seg, men industripress har allerede blitt overført til den globale forsyningskjeden." Han understreket at makrellprisene i år kan nå nye høyder midt i høy volatilitet, og responsen fra forbrukersiden vil være en nøkkelvariabel.

I mellomtiden vekker også ytelsen til sildemarkedet oppmerksomhet. I 2025 eksporterte Norge 209.000 tonn sild til en verdi av 4,2 milliarder kroner. Selv om volumet gikk ned med 8 %, satte det likevel ny rekord for eksportverdi. NSC påpekte at veksten i sildeprisene hovedsakelig var drevet av både kvotereduksjoner og økt etterspørsel. Med en betydelig økning av kvoten for gytesild (NVG) våren 2026, forventer næringen at sild blir neste veksthøydepunkt for norsk sjømateksport.

Samlet sett er makrell i ferd med å forvandle seg fra en «rimelig fisk» til en «avgrenset{0}}sjømat. De skyhøye prisene reflekterer både tilbuds- og etterspørselsubalanser og det komplekse samspillet mellom anstrengte marine ressurser og internasjonale fiskeriforhandlinger. NSC mener at makrellprisene neppe vil synke vesentlig på kort sikt og til og med kan fortsette å stige i de kommende månedene. «Vi går inn i en ny fase-makrell er ikke lenger bare en konsumfisk, men en strategisk sjømat med høy-verdi og lavt-tilbud,» oppsummerte Johnsen.

På bakgrunn av global inflasjon og råstoffmangel, er det norske makrellmarkedet i 2026 skjebnebestemt til å forbli turbulent.