Norsk makrellforsyning kollapser mens prisene holder seg stabile: Kvoter halvert sammen med nye britiske regler tyder på en potensiell etterspørselsnedgang i 2026

Ved inngangen til 2026 utgjorde det norske fiskemarkedet for mellomvann en sterk kontrast: på den ene siden økte sildeeksporten og prisene falt på grunn av høye landingsvolumer; på den annen side stupte norsk makrelleksport, men prisene tok seg opp igjen til høye nivåer. Bak denne kontrasten var ikke kjernevariabelen etterspørsel, men snarere den direkte innvirkningen av kvotereduksjoner og politikkendringer på råvaretilgangen.

Kvoter halvert, makrelleksport står overfor "iboende mangel"

Data fra Norges sjømatråd (NSC) viser at Norge eksporterte kun 9.086 tonn makrell i januar, til en verdi av 478 millioner norske kroner. Sammenlignet med samme periode i fjor falt eksportvolumet med 63 %, og eksportverdien falt også med 37 %. Sør-Korea, Kina og USA forble de tre beste markedene i januar, men gitt det "utilstrekkelige tilbudet", virker markedsrangeringene mer som et resultat av eksisterende aksjeallokering enn et signal om økt tilbud.

Hovedårsaken til det kraftige fallet i eksporten er at makrellkvoten for 2026 vil reduseres med hele 53 % sammenlignet med året før, noe som direkte komprimerer den årlige fangsten og de eksporterbare ressursene. Jan Eirik Johnsen, leder for mellom-vannfisk ved NSC, uttalte rett ut at dette vil ha betydelig innvirkning på den årlige fangsten og eksporten-med andre ord er makrellmarkedet i 2026 "låst" til en stram forsyningssituasjon helt fra starten.

Storbritannias nye "70% Domestic Landing"-regel presser ytterligere konkurransen på råvarer

Hvis kvotereduksjoner har krympet den totale markedsstørrelsen, endrer den nye britiske regelen strømmen av råvarer. Storbritannia krever at sine fartøyer lander minst 70 % av makrellfangsten innenlands, noe som betyr at norske selskaper møter redusert konkurranse i råvaremarkedet. Johnsen påpeker at dette vil frata norsk industri muligheter til å konkurrere om råvarer og påvirke Norges eksportkapasitet ytterligere.

Med kvoter som allerede er betydelig redusert, vil eventuelle ytterligere begrensninger på råvarer bli forsterket: mer forsiktig lageromsetning, sterkere internasjonal prising og større sannsynlighet for "forstyrrende svingninger" i eksportplanene.

Ankomstene i januar nådde et lavpunkt i 36 år, men prisene kom tilbake til over 50 NOK/kg

Den stramme forsyningssituasjonen fremgår av ankomstvolumene. Januars norske makrellankomster var bare 7500 tonn, beskrevet av NSC som «det laveste januarnivået på flere tiår». Eksporten er også på historisk lave nivåer-lavere eksportvolumer i januar sees ikke før i 1990.

«Volumkollapsen» førte imidlertid ikke til «priskollaps». Tvert imot er prisene fortsatt høye: Prisen på hel frossen makrell (under 600 gram) er 65 % høyere enn i januar 2025, selv om den har gått litt ned sammenlignet med desember 2025; inn i den femte uken (26. januar - 1. februar), steg den gjennomsnittlige FOB-prisen for denne størrelsen med 4 % uke-på-uke, og prisene på større størrelser (over 600 gram) er også sterke.

Kort sagt: Makrellmarkedet i 2026 er et «selgers marked», ikke en «markedsoppgang».

Jo større risiko ligger nedstrøms: Høye priser vil presse makrell inn i «konkurranse med substitutter»

Det bransjen virkelig bør være på vakt mot er den forsinkete effekten av høye priser på forbrukerenden. Johnsen vurderer at den globale forsyningsmangelen har ført til skyhøye priser, men virkningen av denne prisøkningen er ennå ikke fullt ut reflektert i sluttforbruket-; når detaljhandel og storhusholdning overfører kostnadene til hyllevare, vil forbruket gå betydelig ned.

Dette gir to utfordringer for Norges innenlandske forsyningskjede:

* Kort-sikt: Eksporten er begrenset, kundene betaler høye priser for å sikre forsyninger, men ordrestabiliteten kan avta.

* Middels- til lang-siktig: Etter hvert som makrellprisene når et nytt høydepunkt, vil de i økende grad konkurrere med andre fiskearter om protein, noe som potensielt endrer forbruksstrukturen permanent.

I motsetning til dette virker "økt volum og undertrykt pris" på sild mer som en normal syklus.

Ytelsen til sild i samme periode gjenspeiler perfekt "abnormiteten" til makrell. I januar eksporterte Norge 27 255 tonn sild til en verdi av 574 millioner norske kroner, noe som representerer en økning på henholdsvis 31 % og 32 % fra år til-. drevet av kvoteøkninger og gunstige fiskeforhold nådde mengden sild landet i januar 121.000 tonn. På bakgrunn av økt eksport, så FOB-prisen på hel fryst sild en betydelig nedgang i den femte uken. Til sammenligning virker sildens situasjon mer som «normale svingninger i et bumperår», mens makrellen er en «strukturell mangel formet av både reguleringer og kvoter».

Stikkordene for norsk makrell i 2026 er ikke «vekst», men snarere «knapphet, sterke priser og risiko for fallende etterspørsel». For importører vil det strategiske fokuset skifte fra å «kjøpe på stigende priser for å fylle opp varelager» til å «kontrollere lagersykluser og kombinasjonen av substitutter». For norsk industri er den virkelige testen om markedet fortsatt vil være villig til å betale for det med reelt forbruk når prisene når nye høyder.